Helt til topps i Golf-klassen?

Flyet har akkurat landet i Frankfurt, og jeg er så vidt kommet ut av sikkerhetskontrollen. Rett utenfor døren til ankomsthallen står de, et titalls Opel Astra av nyeste slag. Jeg er nemlig på den internasjonale lanseringen for pressen.

En nøkkel kommer susende gjennom luften, og jeg tar imot. Et påheng forteller meg at det er til en 1,6 Turbo, som yter 180hk. Det er absolutt ingen dårlig start.

Lover godt

Vel, til at dette skal være den sterkeste av de mer normale versjonene, så slår det meg med en gang hvor lite lyd det er i den. Jeg hadde ventet et litt mer ”groovy sound”, som det heter i musikkbransjen.

Når Opel inviterer til kjegleslalåm på bane, skjønner vi at de er stolte av kjøreegenskapene til nykommeren sin. Foto: Fred Magne Skillebæk

Samtidig er jeg klar over at det kommer en OPC-versjon noe senere. Da blir det nok mer sprut både i motor, hjul, og lydbildet.

Bak rattet finner jeg meg veldig raskt til rette. Stolene er svært ergonomiske, og sies å være bare det andre setet på markedet som har fått en anbefaling av AGR, grunnet sin ortopediske utforming.

Rattet sitter riktig fra starten, og har uansett alskens justeringer for å kunne tilpasses enhver fører. Dette lover godt. Jeg nikker, førsteinntrykket er slettes ikke verst.

For de virkelig fornuftige: Les testen av dagens Astra stasjonsvogn:

Mer sporty enn slapp

Et kort farvel til verten, og jeg er på vei, uten å være sikker på hvor. Navigasjonen er programmert på forhånd, og jeg bare følger ordre. Etter en stund har inntrykkene begynt å sige på. Støybildet er forbløffende lavt. Positivt! Styringen er akkurat som jeg liker den – mer sporty enn slapp.

Når fronten stikker kjappere inn enn jeg forventer, så trives jeg. Det kan jeg nemlig venne meg til. Hadde den alltid hengt etter, så ville det alltid vært en saftig ulempe. Nok et pluss, med andre ord.

Bilen jeg kjører har det aktive chassisoppsettet, med tre posisjoner. Normal, tur, eller sport. Dette føler hvordan du oppfører deg bak rattet, og justerer styring og understell etter kjørestilen din.

Endelig koppholdere

– Dette lar seg blant annet gjøre med en elektronisk servostyring, forteller en av ingeniørene med ansvar for chassisoppsettet. Uansett, det ryktes at dette vil bli tilbehør, men til en svært gunstig pris. Dersom ryktene på under 10 000 kroner holder stikk, så er det bare å krysse av på lista umiddelbart.

Moderne interiør som minner ikke så rent lite om storebror Insignia. Foto: Fred Magne Skillebæk

Innvendig er det høy trivselsfaktor, og slektskapet til Insignia er lett å spore. Jeg ser meg rundt, og oppdager nye ting hele tiden.

Mer lyst på Insignia? Les testen her:

Endelig er det koppholdere på plass, men det tok da også 27 år å få de inn i en Opel i kompaktsegmentet. Under lanseringen av forrige Astra trodde vi de spøkte med oss, da de ennå ikke var på plass.

I denne nye versjonen har de ikke bare gjort plass til en eller to, men tre av sorten. I tillegg har de laget plass til en 1,5-liters flaske i hver av fordørene. Snakk om helomvending!

Mye rødt lys

I min leten etter detaljer finner jeg USB og mini-jack inngang for MP3-spiller, og jeg finner et praktisk rom for å legge den slags rett ved inngangene. Der er også 12-volt kontakten. Under høyre forsete finnes et digert rom, med plass til masse remedier. I hanskerommet er det egen plass til parkeringsbilletter og kulepenn. Selv mynter har fått egen plass der. På venstre side for rattstammen har også føreren fått sitt eget lille hanskerom.

I midtkonsollen er det et rom med dobbel bunn, som fungerer som et hemmelig rom. Eller, nå er det jo ikke hemmelig lenger. Under armlenet i midtkonsollen er det god plass til et opplag CD-plater.

Et rødt lys skinner frem på de utroligste steder, som rundt girspaken, i dørene, oppe fra speilet, og det skal gi et varmt og lunt inntrykk. I mine øyne blir det litt voldsomt, men kanskje jeg kan venne meg til det?

Flere negative ting

Av de mer herlige funksjonene finner jeg blant annet et oppvarmet ratt. Det hører den kommende årstiden til, men blir selvfølgelig tilbehør.

Det er derimot flere negative ting å spore i nye Astra også. Den store fordelen med at det er god takhøyde i baksetet, skyldes at baksetet er lavt. Ikke at taket er høyt. Dette er vel og bra for en voksen, men ulempen viser seg med en gang det skal barn inn der. De vil knapt se noe som helst over den høye dørkarmen.

Zafira er Opelen for deg med mer enn tre unger:

I tillegg er jeg forundret over at Opel har akseptert såpass dårlig beinplass bak i en helt ny bil anno 2010. Det er nok et kompromiss med tanke på takhøyden, som ville minsket kraftig om baksetet hadde stått lenger bak. For ikke å snakke om plassen i bagasjerommet, som ville minsket dramatisk.

Mer plass

Det utvendige designet er fint, men jeg frykter at den kan bli kjedelig relativt raskt. Insignia fremstår i mine øyne som vakker hver gang jeg treffer på den. Jeg er ikke like sikker på at Astra er bestykket med like mye karisma, eller kanskje vi kan kalle det X-faktor? Tiden vil vise.

Foto: Fred Magne Skillebæk

Nye Astra har vokst. Akselavstanden er 71mm lenger enn forgjengeren, og sporvidden er økt med henholdsvis 56 mm foran og 70 mm bak. Dette høres ikke voldsomt ut, men utgjør mye.

Under panseret kan du velge blant fire dieselversjoner, og fire bensinversjoner. Utvalget blir relativt smalt under lanseringen i januar, men hele bredden er på plass allerede en måned senere.

Det merkelige er at Opel ikke lanserer start/stopp løsninger allerede fra lansering, men utsetter lansering av dette først til sommeren igjen.

Miljøvennlig nok?

Jeg er heller ikke veldig imponert over utslippstallene. Snilleste versjon av Astra slipper ut 109 gram CO2 per km, samtidig som de fleste konkurrentene lanserer versjoner med 99 g/km i samme klasse. Jeg kan da nevne eksempler som Audi A3, VW Golf, Volvo C30 og Ford Focus.

Lavt Co2 betyr mindre avgift - les mer her:

Et siste tall, som dog kanskje er det viktigste, er prisen. Denne er ikke ferdig forhandlet med fabrikken, og er derfor ikke klar ennå. Vi lover selvfølgelig å komme tilbake med dette så snart de er klare.

Kjøreglad

Totalinntrykket er likevel veldig bra. Ankepunktene må anses som relativt små, og Astra kommer til å bli en svært populær bil. Det er bare å håpe at den ikke mister momentet i salgsapparatet like raskt som sine forgjengere.

Rent kjøremessig har Opel fått til en bil som holder vel så godt som forventet. Den er kanskje den mest kjøreglade bilen i klassen. Det skal vi teste så snart vi har bilen på veien på norsk jord.

På utkikk etter ny Opel? Sjekk oversikten i Brooms nybilguide:

Foto: Fred Magne Skillebæk