Retro på sitt beste

Et vellykket design kompenserer for at Fiat 500 faller igjennom på en del punkter.

Vi vet ikke om det er fordi bildesignerne mangler kreativitet, men Fiats utseendemessig kuleste bil er basert på en minibil fra 50-tallet. Fiat 500 er av de mest vellykkede retrobilene du kan kjøpe og designet faller veldig i smak hos oss. Da er spørsmålet om sjarmen bare er utenpå, eller om skjønnheten også skinner fra innsiden.

Fiat 500 er en bil vi helhjertet kan anbefale alle døve. På tross av at det er en knøttliten bil, sitter du veldig godt i setene, og det er enkelt å finne en bra sittestilling. Det er til og med Benny enig i, selv om han måler 192 cm på strømpelesten. Motoren og girkassa spiller også fint sammen.
Det er utrolig hyggelig med all oppmerksomheten du tiltrekker deg, og bilen er et fint utgangspunkt for småprating med fremmede. Det blir nesten som å ha en hund. Er du singel, kan Fiat 500 faktisk spille en positiv rolle i å få kontakt med det motsatte kjønn (eller det samme, opp til deg!). Det er svært få biler vi kan si det om - i alle fall til denne prisen.
500 er ikke en stor bil, så den kan bli litt stumpete over de verste dumpene. Til gjengjeld vil det ta mye kortere tid å finne en stor nok parkeringsplass i byen. Bilen har egentlig bare ett stort problem når det gjelder kjøringen: Her er det ekstremt mye hjulstøy. Du må heve stemmen for å holde en samtale.

Det er utrolig hvor mye lakkeringen av dashbordet hjelper. Hadde Fiat valgt å ha kjip, sort billigplast, hadde interiøret falt fullstendig sammen. Det er nemlig ganske simpelt. For eksempel har ikke de elektriske vinduene noen automatfunksjon. Her må du holde knappen inne helt til vinduet står på vidt gap.
Jeg endte opp med å kjøre med vinduene åpne. Det er jo like mye støy uansett, og når du kombinerer det med panoramataket, blir det nesten som å kjøre cabriolet (med trykk på nesten). Instrumentklokka ser tøff ut, men det er ikke lett å lese når turteller og speedometer sitter så tett.
Plassen er ikke noe å skryte av. Det er helt greit i forsetet, men de i baksetet sitter ikke spesielt godt. Det lille bagasjerommet fører til at dette er en bil for fire på småturer - på langtur holder det i massevis med to.
Du har to koppholdere foran, men Imsdal har vært så hensynsløse at de har laget 0,6-litere - og de har lett for å sprette ut. Statoil-koppen får heller ikke veldig god plass.

1,3-liters diesel med 75 hestekrefter er nok i Fiat 500, men ikke mer. Dette er ikke noen Mini når det gjelder kvikke og artige kjøreegenskaper. Plusspoeng for lite vibrasjonsstøy fra motoren, og at den klarer seg fint i bratte oppoverbakker.

Den beste grunnen til å kjøpe en Fiat 500, er utseendet. Dette er en innertier og du blir glad hver gang du ser bilen. Av alle retrobilene er nok dette min absolutte favoritt; Ford GT blir litt for dyr.
Du vekker masse oppmerksomhet, og du har en hel del valgmuligheter for farge og tilbehør. Her kan du få din helt personlige variant.

Fiat kan takke småbilsalget for at de kommer veldig godt ut på C02-statistikken. Liten bil med liten motor og lav vekt gir lavt utslipp. 111 g/km er riktignok et godt stykke unna VW Polo Bluemotion, men likevel ikke noe som skremmer Bellona.
Ingen av 500-versjonene er billige nok. Vi synes priser fra 179 900 kroner er i meste laget for en bil som er såpass liten og upraktisk. Med diesel begynner prisene 199 900 kroner. Heldigvis følger det med forholdsvis mye utstyr.

Ford Ka

Toyota Aygo

MINI Mini